Jeg har fedme skrekk

Jeg er altså redd mitt eget spekk, jeg har slitt med ryggplager i en lang periode, og i går låste ryggen seg helt. Har klagd lenge til min kjære mann om vondter i ryggen, og han har syntes synd på meg og oppvartet meg litt ekstra. Men i går ble han litt irritert siden han har lenge villet at jeg skulle komme meg til legen. Så da måtte jeg bare krype til korset og si sannheten: Jeg skjemmes så mye over min kropp at jeg verger meg for å gå til legen. Jeg TØR ikke.

Farsken da, skal jeg sitte der og vrenge av meg klærne som er nøye overveid hver eneste dag før de kommer på kroppen, ofte prøver jeg opp til 10 plagg før jeg er fornøyd. Uansett, skal jeg bare ta av ''skallet'' som jeg skjuler meg godt under og la mine former velte utover foran legens åsyn? Nei, dette er så sårt og jeg skjemmes. Prøvde å ringe til legekontoret i dag i håp om at han bare kunne skrive ut en resept og sende i posten, men såklart gikk det ikke. Tidligere har jeg fått min mann til å mase for meg en gang han selv var til legen, etter smertestillende for meg, men den planen gikk selvfølgelig også i vasken. Nei legen min vil nok gjerne ha meg inn på kontoret.

Har sagt til min mann at jeg skal ringe igjen snart, skal bare danse litt zumba først. Så kjære Zumba Guder, la meg komme under 100 kg FORT. For jeg er redd han gjerne vil veie meg også! Og jeg har lenge skjult min vekt fra journalen min, vil ikke den skal skrives inn der for da følger den med meg vidre i livet.  

Zumba

Fikk plutselig for meg på tidlig natta at nå skulle mor ha seg zumba, ordnet meg profil på tvshop og sendte avgårde en bestilling. Så får vi se om vi får i gang danserytmene i denne kroppen, ikke at jeg noen gang har hatt noe særlig til rytmer. Jeg er den personen som prøver så hardt jeg kan og være fleksibel i bevegelsen, men har funnet ut at jeg har tre favorittbevegelser og når jeg har fått litt alkohol i skrotten tror jeg gjerne selv at jeg danser bra nok til at andre ikke ler lett av meg. Har jeg drukket alt for mye tror jeg gjerne at jeg kan hive meg på latino rytmene, og dere kan jo prøve å se det for dere, lille meg på over 100 kg prøver å riste på hoftene til trasig popmusikk. Godt jeg kun er ute 1-2 ganger i året. Og som regel er jeg ganske så kjedlig, heldigvis. Fylleangst er noe av det verste et tandert sinn trenger dagen derpå.

Nå får vi vente i spenning og se om zumba er noe jeg klarer og holde fokus på, jeg er som regel ivrig i starten, men mister fort lysten når jeg starter prosjekter. Det gjelder det meste, jeg er forferdelig flink til å starte på ting, men hater å fullføre. Kan med stor iver finne ut at jeg skal sortere sokker og strør de utover stuebord, sofa og gulv. Så går jeg lei og de aller fleste sokkene ender tilbake i sokkekurven uten sin like make.

Let's ZUMBA folkens.

Ut på tur aldri sur

I kveld var det vanskelig å finne skrivelysten, men jeg skal gi det et forsøk. Var i en nokså dyster stemning, kan det være på grunn av mørket som omslutter oss, eller er det fordi jeg ble påminnet min fysiske form da jeg med godt mot trasket avgårde på tur med røret i ettermiddag. Halvveis i turen valgte jeg å snu, var rett og slett forbannet siden magefettet hadde frøset til is, det føltes slik i hvertfall. Jeg hadde lånt superundertøy som tilhører min slanke kjekke mann, og det varmet godt det, men etter en liten stund rullet det seg oppover magen og havnet under brystene. Jeg er sikker på at hadde jeg vært flatbrystet hadde genseren rullet seg vidre over hodet!
Og i den kalde luften var det ikke noe særlig og være bar på magen under en tynn tynn jakke. Jeg prøvde å holde et raskt tempo hjemover, men midt i den største bakken måtte jeg sakke ned farten for da hadde jeg nesten ikke pust igjen.
 

Denne slake bakken slet på min tunge kropp. Det positive med turen var at kroppen fikk seg en 40 minutters trim tur i sprengkulda. Noe som min bare mage fikk erfare, for magen er fortsatt frossen flere timer etter vi var på vandring.

Det er foresten ikke bare superundertøy som har en tendens til å legge ut på rulling, nei her ruller trusene nedover, singletten oppover og pluselig er jeg nesten avkledd. For bukser sklir ned i takt med trusene, jeg har aldri heist på bukser så mye etter jeg ble polstret rundt magen. Hurra for tights moten sier jeg bare, for tightsene kan jeg heise opp til puppene. Men nå er det desverre begynt å bli for kaldt ute for mine elskede tightser, jeg må nok fram med bukser som strammer om magen og joggebukser som sklir ned. Nei nå er det triste tilstander i klesskapet. Så er det noen som har tips til behagelige klær så kom gjerne med de.

På tur i mørket

Det ble tur på meg og røret til slutt, men da jeg endelig kom meg ut så hadde dagslyset forduftet. Og jeg som skulle ta så mange fine bilder av den vakre naturen som er rundt oss. Tror nok min rompe har satt seg ned i et spann med sirup.

Jeg ble overasket over kulden ute, det er litt upraktisk med den for tiden. For jeg har ikke fått skaffet meg varme klær så jeg hutrer rundt i en tynn jakke som jeg ikke får noe varmt under siden den sitter for stramt rundt magen. Men det var den største størrelsen de hadde i jakker på xxl, damestørrelser gikk tydligvis ikke lengre til xl. Jeg tenkte jo i mitt sinn: ja, men jeg skal uansett ned noen kg i løpet av kort tid. Men her sitter jeg 7-8 mnd etter kjøpet og den er like stram om magen. Men får se det positivet i det, den holder bilringen godt på plass når jeg løper.

Jeg og røret fikk plutselig fart på oss da vi nærmet oss huset, og da småsprang jeg bortover snestien, gelekroppen ristet i takt med bena mine i det de traff bakken og ga en herlig lyd fra seg i den knasende sneen, var som dunkende trommer som spilte i takt med fettet på kroppen min. Var faktisk veldig forfriskende og idyllisk i tussmørket i skogen, eneste som dempet den gode følelsen i kroppen min var da jeg sprang og ble minnet på at jeg er nok ikke så stram i fisken som jeg en gang var. Men kanskje endrer det seg en dag.

Ny dag, nye muligheter

Jeg har allerede tatt knebøy, situps, armhevninger og trent aerobic i dag. *kremt* I allefall i hodet mitt. Dere aner ikke hvor effektiv jeg er i mine egne tanker. Problemet er nok den uovervinnelige dørstokk mila. Hvis det er noen der ute som har overvunnet den så gjerne fortell meg hvordan dere klarte det. 

Men det jeg SKAL gjøre i dag er å gå tur med røret mitt og mitt flotte kamera. Som jeg desverre har oversett i over et år grunnet latskap og dårlige unnskyldninger ovenfor meg selv. Men NÅ er det slutt på det, i allefall i dag så får vi se i morgen hvor positiv mine tanker er.

Kanskje blir det noen fine bilder til min nye blogg. 

Ja, kanskje jeg skal skrive litt om hva som inspirerte meg til å blogge, jeg syns rett og slett vi trenger en blogg med cellulitter, strekkmerker, overvekt, hengemage og pupper, begynende dobbelhake og gnissende lår.
Og siden jeg er innehaver av alle de overnevnte ord så satte jeg meg ned på dobbelrompa mi og startet denne bloggen, jeg har ofte tenkt at jeg burde skaffe meg en hobby, og med mine 105 kg så sier det seg selv at jeg foretrekker godstolen framfor jogging i flott natur.

Men når det er sagt så må dere ikke tro jeg later meg dagen lang, ofte undrer jeg meg på hvorfor min vekt ikke rikker seg av flekken. Fantaserer hver gang når jeg stiller meg på vekten: Hvis jeg bare kjøper en ny vekt så viser det seg nok at denne vekten viser et altfor høyt tall for min korte kropp. For en billig vekt fra ikea kan vel ikke være rett, ikke sant?

Jeg er foresten en hjemmeværende husmor med to barn som elsker karamell, i jula skal det bli mye knekk her i huset. Er gift med en flott og veldig slank mann så dere kan tro jeg føler meg som en strandet hval ved siden av han, heldigvis elsker han meg på tross av en kvaspete kropp.
Vi har også en hund som virkelig ikke står i stil til meg, han er et lite ovnsrør, så jeg ser nok sikkert litt komisk ut når jeg farter rundt med røret mitt på tur.

Mitt første innlegg

Ja er det ikke fantastisk? Da har jeg hevet meg på bloggbølgen, så får tiden vise om dette er noe for meg.
Jeg kommer nok garantert til å ha noen startproblemer, men håper jeg til slutt sitter igjen med en spennende og fengende blogg.