HURRA!! Ehhhh...

105 kg igjen, det tallet kjenner jeg godt. ARG, er nok min egen feil at vekten har steget. 

Jeg er syk, skikkelig influensa, ligger for det meste som en slaktet hval på sofaen. Spiser lite siden halsen er vond, men drikker et hav med brus. 

Er lenge siden denne kroppen har disset til zumbarytmer, må vel starte opp igjen. Mannen er litt irritert over at jeg har brukt 600 kr på zumba som ikke blir brukt. Jamen sier jeg, er jo syyyyk. Nå ja, men har hatt dager jeg var lat på også, jeg kommer med gode unnskyldninger og han får dårlig samvittighet og og beklager seg. Hehe, jeg har mannen i min hule hånd. For han har rett, jeg var lat mange dager før spysyken og influensaen kom.

Men nå er det et eneste nyttårsforesett som gjelder. Zumba og under 100 kg før sommeren :) 

Så til min kjære mann hvis du noen gang leser dette så ikke tro du har rett selv om jeg skriver det her ;) Elsker deg for evig, hilsen din elskede hval.

Julenisser, oppkast og badevekt

I helgen fikk hele familien omgangssyken, så julenissene har enda ikke sett dagens lys.
Jeg ble hardest rammet, jeg ropte på elgen i 23 timer i strekk.
Kiloene rant av, rett og slett. Jeg veide plutselig 99 kg! Under 100. Helt utrolig.
Etter hver dorunde klamret jeg meg fast til vasken og besteg badevekten med utstø ben.
Med tårer i øynene holdt jeg fast til knoklene ble hvite og det var på tide med en ny runde med rop etter elgen.

JEG veide 99 kg. Men så begynte formen å komme seg sånn smått og jeg fikk til å innta veske. Etter en 20 glass med vann og null oppkast veide jeg 100 kg. Kjente kroppen med ett føltes tyngre. Jeg tvingte i meg et lite pizzastykke og drakk litt brus, vekten gikk opp til 101. Jeg begynte å sørge, IKKE gå opp mer tenkte jeg.

Nå etter to dager med mer og mer mat og drikke veier jeg 102, livredd for at vekten skal komme opp i 105 igjen. Kanskje jeg skal bestille omgangssyken på nytt?

105 kg og seilende

Om det er opp eller ned aner jeg ikke, men vekta vipper mellom 104, 105 og 106. Står mest på 105, vurderer sterkt å kjøpe ny vekt. Men da er jeg redd den kanskje viser et enda høyere tall.
Jeg vet ikke hvor mye man kan stole på en vekt som koster under 50 kr på ikea.

Jeg har danset zumba mange ganger, men har hatt en pause i hele helgen og fram til nå. Skal vel få svingt rompa igjen i morgen, for jeg klarer ikke stå her og disse med flesket mens gubben er hjemme, nei best å ta det når han er på jobb.

Jeg skulle kjøpe nye sko i helgen også, men har helt gitt opp, mine ben er herved for tykke, de passer ikke i sko mer. Jeg er evig dømt til å gå i mine utslitte stinkende tur joggesko som har overlevd 8 sesoner med både varme, kulde, fukt og en hel masse regn. Helt utrolig at de holder sammen enda. Hadde jeg ikke nok med å bekymre med over mage, lår, hake, hengepupper, cellulitter, strekkmerker og løs hud? Neida måtte får en ny bekymring, nemlig feite foter. Så nu har jeg nok en ny ting og vemmes over. Jeg blir nesten på gråten jeg, mannen spør sikkert for å vise meg at han kan være oppmerksom: Har du ikke funnet deg nye sko enda vennen? NEI for tenk! INGEN passer meg. Blir som en trassig liten unge, jeg slamrer døren og boikotter datarommet resten av kvelden.
JA og her har jeg tenkt å sitte.

Danser zumba barbent og det er IKKE å anbefale.

 

Jeg klarte det!

Hele 50 minutter med cardio party, jippi!
Vi sier ingenting om at det var ganske så halvhjertet på slutten, det er hysj hysj.
MEN jeg får stiiing, og det gjør vondt. Måtte ta en pause på 2 minutter.

Jaja, men jeg KLARTE det. Det som er det store problemet nå er at jeg ser ut som en bortkommen sjøku som har strandet. Jeg vurderer sterkt å ta meg en dram neste gang, for av en eller merkelig grunn blir jeg verdensmester i hofteristing, 'kremt' tror jeg selv iallefall. I klinkende edru stilling så er jeg stiv som en stokk. 
Er jeg alene om det problemet? Eller er vi flere som løsner i kroppen av noen lekre drammer.

Nå skal jeg på utflukt, hvis jeg klarer å reise meg fra denne stolen som har grodd fast i meg. Vi snakkes senere. Snart er det endelig helg igjen :) Da skal denne tjukka ut på tur å ta noen natur bilder til bloggen.

En ting til, er det mulig å bli for feite for skoene sine? Jeg måtte rett og slett ta de av! AUUU, bena mine. Jeg kjøte de for to år siden da jeg veide 20 kg mindre. Dyre areobic sko som har støvet i boden siden den gang. Ser flunkende nye ut. Men nå har altså fotene mine blitt feite de også :o SJOKKERENDE oppdagelse. 







 

Cardio party

Da har kroppen fått seg trim med zumba. Og det var TUNGT. Jeg måtte stoppe etter en halvtime og spole til slutten og tøye ut. Jeg fikk så sting at jeg trodde jeg skulle omkomme øyeblikkelig.
Var like før jeg tastet inn 113 på telefonen. Nå sitter jeg her med en blanda følelse, føler meg veldig tilfreds, men også skamfull over å måtte skippe 2o minutter med trening.
Og jeg har vondt plasser jeg har glemt eksisterte. Jeg vet ikke om jeg rett og slett skal bytte tilbake til treningsvideoen i morgen og ta den økten som varte i 20 minutter. Eller skal jeg prøve meg igjen i morgen på 50 minutter cardio party.

Jeg må bare IKKE gi opp dette også. Jeg er dritt lei av unnskyldingen jeg lager til meg selv. Faen også, jeg er da ikke så tafatt at jeg mister motet med en gang. Jeg var ikke slik før i hvertfall. Nå føles det ut som om alt er et slit. Bare det å presse seg inn i klærne er et ork, mange dager har jeg lyst til å vasse rundt i min elskede zebranattbukse og en stor t-skjorte, er i allefall mye lettere det enn å bruke opp til en halv time på å prøve og finne klær. Det rare er at jeg nesten ikke eier klær, jeg orker ikke bruke penger på denne vasne kroppen.

Hehe, jeg stilte meg foran speilet i går i bar overkropp og ristet på kroppen, det var litt av et skremmende syn. Snakker om deig og gele på en gang.

ENDELIG

skal det bli romperisting på høyt nivå med zumba. Fikk den i dag og skal ta en økt nå i kveld, klarer ikke vente til i morgen :)
Skulle egentlig starte opp i ettermiddag, men dvd-spilleren hadde visstnok tatt kvelden, men mannen min visste råd, han koblet opp sterioanlegget til tven så sa blir det zumba i kveld. Synd han ikke kom på det tidligere, hrmf.

Prøvde meg på datarommet, men endte opp med og slå i veggen, og det var ikke noe godt. Slo så hardt at det dirret i flesket fra skuldrene og helt ned til fingertuppene.

Legger ved noen bilder fra vår vakre natur. Tok disse bildene i går da jeg var å luftet flesket og røret. Det gir meg motivasjon og ta med kameraet når jeg går tur, for da leter jeg etter motiver og ender som regel med å ta de tungeste skogsveiene :)

Deler noen bilder med dere i kveld

Etter en ny runde med shopping på jakt etter julegaver endte vi opp med to gaver etter fire timer. Og et nytt gnagsår til meg, så nå er det en ny runde med zinksalve, jippi.
Jeg var hos frisøren i dag og da oppdaget jeg til min forferdelse at jeg hadde gått opp ti kilo i ansiktet, veide meg med en gang vi kom hjem og veier fortsatt 105 kg. Men av en merkelig grunn har jeg lagt meg ut i tryne. 
Hoff, kan det heller ikke legge seg på rompa da? Jeg vil beholde ansiktet mitt fettfritt, men neida er blitt breiere og dobbelhaka er mer framtredende.

Så i rein frustrasjon har jeg spist mange karameller, nå skal jeg finne en truse som ikke gnager og gå ut med røret. Kanskje kan jeg legge meg med et snev av god samvittighet også.

Zumba instruktøren min kom desverre ikke i dag heller, må nok vente til mandag for å riste løs på flesket. Nå skal julegrisen bli fettfri, i allefall håpe på det. 

Julegaveshopping og gnagsår

Ja, etter flere timer traskende på et kjøpesenter så endte jeg kun opp med middag til helgen og gnagsår mellom beina. Ingen julegaver.
Så nå er det fram med zinksalven og be om at det er grodd til en ny runde med shopping i morgen. Godt man har små barn i huset når mor også blir sår mellom beina. Ja er det ikke cellulitter og strekkmerker som skal plage mitt sinn så er det vonde gnagsår. Andre får gnagsår av skoene, jeg får av truser og bukser.

O'hellige Zumba Guder la mine lår bli gnagsårfrie. Jeg venter foresten enda på min kjære zumba instruktør som skal komme med posten. Gleder meg til kroppen skal disse til spenstige rytmer, jeg er allerede begynt med dansingen i mitt hodet, jeg har danset i flere dager, så får håpe man ikke er lei allerede når jeg skal hoppe og sprette i virligheten på stuegulvet. 

Et bilde fra en av mine ''trim''turer. Denne var foresten gnagsårfri. 

Jeg venter og venter.....

På zumba, bestilte det på søndagskveld/tidlig natt. Og håper jeg får det før helgen. Jeg VIL at dette skal fungere, at det ikke blir bortkastet med penger. Jeg har aldri brukt penger på noe slikt før så er spennende, har store forventninger.

Denne måneden her byr på mange prøvelser for meg, det er familiemiddager, julegaveshopping, arrangermanger med barna og så er det selveste julaften, der hele familien samles, alle tar bilder. Har en onkel som er ivrig på å filme, han tar seriøst helt av med videokameraet sitt. Han sitter å ruger på det hele dagen.
Og jeg verger meg, er jo så mye å huske på når noen kommer med fotoapparatet sitt, opp med øynene, inn med magen og fram med haka, og for all del se GLAD ut. Klarer jeg å snike meg unna bilder så gjør jeg det, og det er trist, for jeg har masse bilder av barna og mannen, men nesten ingen jeg er med på.

Ha en fin helg, i morgen er det endelig fredag :)

Jeg har fedme skrekk

Jeg er altså redd mitt eget spekk, jeg har slitt med ryggplager i en lang periode, og i går låste ryggen seg helt. Har klagd lenge til min kjære mann om vondter i ryggen, og han har syntes synd på meg og oppvartet meg litt ekstra. Men i går ble han litt irritert siden han har lenge villet at jeg skulle komme meg til legen. Så da måtte jeg bare krype til korset og si sannheten: Jeg skjemmes så mye over min kropp at jeg verger meg for å gå til legen. Jeg TØR ikke.

Farsken da, skal jeg sitte der og vrenge av meg klærne som er nøye overveid hver eneste dag før de kommer på kroppen, ofte prøver jeg opp til 10 plagg før jeg er fornøyd. Uansett, skal jeg bare ta av ''skallet'' som jeg skjuler meg godt under og la mine former velte utover foran legens åsyn? Nei, dette er så sårt og jeg skjemmes. Prøvde å ringe til legekontoret i dag i håp om at han bare kunne skrive ut en resept og sende i posten, men såklart gikk det ikke. Tidligere har jeg fått min mann til å mase for meg en gang han selv var til legen, etter smertestillende for meg, men den planen gikk selvfølgelig også i vasken. Nei legen min vil nok gjerne ha meg inn på kontoret.

Har sagt til min mann at jeg skal ringe igjen snart, skal bare danse litt zumba først. Så kjære Zumba Guder, la meg komme under 100 kg FORT. For jeg er redd han gjerne vil veie meg også! Og jeg har lenge skjult min vekt fra journalen min, vil ikke den skal skrives inn der for da følger den med meg vidre i livet.  

Zumba

Fikk plutselig for meg på tidlig natta at nå skulle mor ha seg zumba, ordnet meg profil på tvshop og sendte avgårde en bestilling. Så får vi se om vi får i gang danserytmene i denne kroppen, ikke at jeg noen gang har hatt noe særlig til rytmer. Jeg er den personen som prøver så hardt jeg kan og være fleksibel i bevegelsen, men har funnet ut at jeg har tre favorittbevegelser og når jeg har fått litt alkohol i skrotten tror jeg gjerne selv at jeg danser bra nok til at andre ikke ler lett av meg. Har jeg drukket alt for mye tror jeg gjerne at jeg kan hive meg på latino rytmene, og dere kan jo prøve å se det for dere, lille meg på over 100 kg prøver å riste på hoftene til trasig popmusikk. Godt jeg kun er ute 1-2 ganger i året. Og som regel er jeg ganske så kjedlig, heldigvis. Fylleangst er noe av det verste et tandert sinn trenger dagen derpå.

Nå får vi vente i spenning og se om zumba er noe jeg klarer og holde fokus på, jeg er som regel ivrig i starten, men mister fort lysten når jeg starter prosjekter. Det gjelder det meste, jeg er forferdelig flink til å starte på ting, men hater å fullføre. Kan med stor iver finne ut at jeg skal sortere sokker og strør de utover stuebord, sofa og gulv. Så går jeg lei og de aller fleste sokkene ender tilbake i sokkekurven uten sin like make.

Let's ZUMBA folkens.

Ut på tur aldri sur

I kveld var det vanskelig å finne skrivelysten, men jeg skal gi det et forsøk. Var i en nokså dyster stemning, kan det være på grunn av mørket som omslutter oss, eller er det fordi jeg ble påminnet min fysiske form da jeg med godt mot trasket avgårde på tur med røret i ettermiddag. Halvveis i turen valgte jeg å snu, var rett og slett forbannet siden magefettet hadde frøset til is, det føltes slik i hvertfall. Jeg hadde lånt superundertøy som tilhører min slanke kjekke mann, og det varmet godt det, men etter en liten stund rullet det seg oppover magen og havnet under brystene. Jeg er sikker på at hadde jeg vært flatbrystet hadde genseren rullet seg vidre over hodet!
Og i den kalde luften var det ikke noe særlig og være bar på magen under en tynn tynn jakke. Jeg prøvde å holde et raskt tempo hjemover, men midt i den største bakken måtte jeg sakke ned farten for da hadde jeg nesten ikke pust igjen.
 

Denne slake bakken slet på min tunge kropp. Det positive med turen var at kroppen fikk seg en 40 minutters trim tur i sprengkulda. Noe som min bare mage fikk erfare, for magen er fortsatt frossen flere timer etter vi var på vandring.

Det er foresten ikke bare superundertøy som har en tendens til å legge ut på rulling, nei her ruller trusene nedover, singletten oppover og pluselig er jeg nesten avkledd. For bukser sklir ned i takt med trusene, jeg har aldri heist på bukser så mye etter jeg ble polstret rundt magen. Hurra for tights moten sier jeg bare, for tightsene kan jeg heise opp til puppene. Men nå er det desverre begynt å bli for kaldt ute for mine elskede tightser, jeg må nok fram med bukser som strammer om magen og joggebukser som sklir ned. Nei nå er det triste tilstander i klesskapet. Så er det noen som har tips til behagelige klær så kom gjerne med de.

På tur i mørket

Det ble tur på meg og røret til slutt, men da jeg endelig kom meg ut så hadde dagslyset forduftet. Og jeg som skulle ta så mange fine bilder av den vakre naturen som er rundt oss. Tror nok min rompe har satt seg ned i et spann med sirup.

Jeg ble overasket over kulden ute, det er litt upraktisk med den for tiden. For jeg har ikke fått skaffet meg varme klær så jeg hutrer rundt i en tynn jakke som jeg ikke får noe varmt under siden den sitter for stramt rundt magen. Men det var den største størrelsen de hadde i jakker på xxl, damestørrelser gikk tydligvis ikke lengre til xl. Jeg tenkte jo i mitt sinn: ja, men jeg skal uansett ned noen kg i løpet av kort tid. Men her sitter jeg 7-8 mnd etter kjøpet og den er like stram om magen. Men får se det positivet i det, den holder bilringen godt på plass når jeg løper.

Jeg og røret fikk plutselig fart på oss da vi nærmet oss huset, og da småsprang jeg bortover snestien, gelekroppen ristet i takt med bena mine i det de traff bakken og ga en herlig lyd fra seg i den knasende sneen, var som dunkende trommer som spilte i takt med fettet på kroppen min. Var faktisk veldig forfriskende og idyllisk i tussmørket i skogen, eneste som dempet den gode følelsen i kroppen min var da jeg sprang og ble minnet på at jeg er nok ikke så stram i fisken som jeg en gang var. Men kanskje endrer det seg en dag.

Ny dag, nye muligheter

Jeg har allerede tatt knebøy, situps, armhevninger og trent aerobic i dag. *kremt* I allefall i hodet mitt. Dere aner ikke hvor effektiv jeg er i mine egne tanker. Problemet er nok den uovervinnelige dørstokk mila. Hvis det er noen der ute som har overvunnet den så gjerne fortell meg hvordan dere klarte det. 

Men det jeg SKAL gjøre i dag er å gå tur med røret mitt og mitt flotte kamera. Som jeg desverre har oversett i over et år grunnet latskap og dårlige unnskyldninger ovenfor meg selv. Men NÅ er det slutt på det, i allefall i dag så får vi se i morgen hvor positiv mine tanker er.

Kanskje blir det noen fine bilder til min nye blogg. 

Ja, kanskje jeg skal skrive litt om hva som inspirerte meg til å blogge, jeg syns rett og slett vi trenger en blogg med cellulitter, strekkmerker, overvekt, hengemage og pupper, begynende dobbelhake og gnissende lår.
Og siden jeg er innehaver av alle de overnevnte ord så satte jeg meg ned på dobbelrompa mi og startet denne bloggen, jeg har ofte tenkt at jeg burde skaffe meg en hobby, og med mine 105 kg så sier det seg selv at jeg foretrekker godstolen framfor jogging i flott natur.

Men når det er sagt så må dere ikke tro jeg later meg dagen lang, ofte undrer jeg meg på hvorfor min vekt ikke rikker seg av flekken. Fantaserer hver gang når jeg stiller meg på vekten: Hvis jeg bare kjøper en ny vekt så viser det seg nok at denne vekten viser et altfor høyt tall for min korte kropp. For en billig vekt fra ikea kan vel ikke være rett, ikke sant?

Jeg er foresten en hjemmeværende husmor med to barn som elsker karamell, i jula skal det bli mye knekk her i huset. Er gift med en flott og veldig slank mann så dere kan tro jeg føler meg som en strandet hval ved siden av han, heldigvis elsker han meg på tross av en kvaspete kropp.
Vi har også en hund som virkelig ikke står i stil til meg, han er et lite ovnsrør, så jeg ser nok sikkert litt komisk ut når jeg farter rundt med røret mitt på tur.

Mitt første innlegg

Ja er det ikke fantastisk? Da har jeg hevet meg på bloggbølgen, så får tiden vise om dette er noe for meg.
Jeg kommer nok garantert til å ha noen startproblemer, men håper jeg til slutt sitter igjen med en spennende og fengende blogg.