Jeg er altså redd mitt eget spekk, jeg har slitt med ryggplager i en lang periode, og i går låste ryggen seg helt. Har klagd lenge til min kjære mann om vondter i ryggen, og han har syntes synd på meg og oppvartet meg litt ekstra. Men i går ble han litt irritert siden han har lenge villet at jeg skulle komme meg til legen. Så da måtte jeg bare krype til korset og si sannheten: Jeg skjemmes så mye over min kropp at jeg verger meg for å gå til legen. Jeg TØR ikke.
Farsken da, skal jeg sitte der og vrenge av meg klærne som er nøye overveid hver eneste dag før de kommer på kroppen, ofte prøver jeg opp til 10 plagg før jeg er fornøyd. Uansett, skal jeg bare ta av ''skallet'' som jeg skjuler meg godt under og la mine former velte utover foran legens åsyn? Nei, dette er så sårt og jeg skjemmes. Prøvde å ringe til legekontoret i dag i håp om at han bare kunne skrive ut en resept og sende i posten, men såklart gikk det ikke. Tidligere har jeg fått min mann til å mase for meg en gang han selv var til legen, etter smertestillende for meg, men den planen gikk selvfølgelig også i vasken. Nei legen min vil nok gjerne ha meg inn på kontoret.
Har sagt til min mann at jeg skal ringe igjen snart, skal bare danse litt zumba først. Så kjære Zumba Guder, la meg komme under 100 kg FORT. For jeg er redd han gjerne vil veie meg også! Og jeg har lenge skjult min vekt fra journalen min, vil ikke den skal skrives inn der for da følger den med meg vidre i livet.
Hei!! Og hva skulle jeg holde kurs i da, syntes du? Hvordan lage julepynt av lodotter? He-he, eller hvordan lage adventslysestake av en drivvedplanke og fire gamle sandkakeformer:DDDD Når jeg sitter ved spiseplassen, og beskuer min fantastiske vindushylle, med gamle kakeformer,gamle litermål, isform og andre gamle kjøkken redskaper så tenker:" Jøss, dette er bare så herlig". Men selvfølgelig, jeg burde tatt meg en tur ut i stedet, fått litt trim.Forresten, når du skal til legen: Du betaler, og derfor behøver du ikke veie deg. Om du ikke vil. Min lege maser også om vekta mi, men jeg har ikke gått ned i vekt for det. Hun maste så fælt om at jeg spiste for mye, at jeg til slutt vurderte å ta bilder av maten jeg spiste, eller la være å spise. I dag vet jeg at jeg er allergisk mot svin, hvete, okse, frukt, og bør holde meg unna karbohydrater. Ikke enkelt, men jeg tror at det er derfor jeg ble stiv og fikk store smerter i kroppen, og til slutt ikke maktet å bevege meg. I dag beveger jeg meg for lite, fordi jeg ikke har energi og ork. Angsten gjør det jo ikke bedre. Tror derfor at legene skal se mer på HVA vi spiser, og ikke tro at man spiser for mye. Bare fordi man er overvektig. Ha en fornøyelig adventsstid, uansett:DDD Klemz
SvarSlettDu kunne holdt kurs i kreativitet, hvordan lage julepynt/gaver med det vi finner hjemme og har i naturen. Jeg kunne trengt meg en dose med kreativitet, jeg glimter til innimellom, men har problemer med å gjennomføre prosjekter :)
SvarSlettHvorda fant fu at du var allergisk? Jeg tror ikke jeg er allergisk mot noe mat, men er enig med deg at selv om man er overvektig så betyr det ikke at man overspiser. Jeg har store problemer med å spise og ofte spiser jeg kun middag siden jeg rett og slett ikke finnes sulten. Og de gangene jeg har prøvd å spise normalt ender jeg opp med store magesmerter og må opp på do i løpet av natten siden jeg blir løs i magen, hehe. Magen min er ikke vant med så mye mat.
Så jeg tror kroppen min lagrer på alt fette mitt, jeg gikk opp 18 kg da jeg gikk gravid for to år siden og har ikke gått ned noe som helst.